Koh Larn, øya som ligger i Gulfen utenfor Pattaya, har tiltrukket seg tusenvis av lokale og utenlandske turister i flere tiår, men dette har unektelig ført til et fjell med søppel, som har resultert i et enormt deponi på den lille øya.

Av Nad Bunnag, Thai PBS World

– Tidligere ble det generert rundt 10 tonn søppel hver dag på Koh Larn, men fordi antallet turister har økt, har mengden søppel doblet seg, sier Manoch Nongyai, viseguvernør i Pattaya City.

Søppelfjellet
Så mye som 25 tonn avfall dumpes på dette deponiet hver dag. Området inneholder nå anslagsvis 70.000 tonn, med rundt 20.000 over bakken og resten begravd under jorda.

– Det meste av søppelet her er plastavfall som ikke kan resirkuleres, sier Manoch. – Det er også tre og andre byggematerialer som vi plasserer på baksiden av deponiet, fordi denne typen søppel ikke kan brennes.

Tidligere ble det meste av søppelet fra Koh Larn fraktet til Pattaya for deponering, inntil innenriksdepartementet innførte nye regler for avfallshåndtering i 2015. Dette førte til slutt til at søppel hopet seg opp på øya.

– Den nye forskriften sier at uansett hvor avfallet oppstår, må vi deponere det der. Så vi kan ikke lenger sende avfallet til Pattaya, sier Manoch.

Søppelfjellet der har vært et langvarig problem for folk i samfunnet. Det ser imidlertid ut til å være en vei ut av problemet nå.

Kommunen planlegger installere to forbrenningsovner i år, med kapasitet til å brenne minst 50 tonn daglig av avfallet på deponiet, inkludert nygenerert avfall. Varaordføreren spår imidlertid at det vil ta minst 7 år å brenne alt oppsamlet avfall på deponiet.

Saken fortsetter under bildet



Brenning av avfall gir også bekymring for de negative miljøpåvirkningene. Varaordføreren gir en forsikring om at bruk av forbrenningsovner er nøye vurdert, for å redusere påvirkningen på miljøet og beboerne.

– Til å begynne med var vi ganske bekymret for de negative konsekvensene, sier han, – men så undersøkte vi hvilken type forbrenningsovn som ville være best egnet for øya. Så vi bestemte oss for en forbrenningsovn som bruker ekstrem varme og ikke avgir røyk. Vi tror ikke at det vil ødelegge øyas image eller miljø, fordi deponie] ligger midt på øya. Så vi må ta vare på øyas miljø.

Håndtering av plastavfall
Ifølge Greenpeace, som viser til tidsskriftet Science Advances, produserer Thailand rundt 4,7 millioner tonn plastavfall hvert år, hvorav 1,1 millioner tonn er plastposer, etterfulgt av plastflasker, plastkopper og -beholdere, flaskekorker, plastbestikk og sugerør.

Thailand er også verdens femte største produsent av plastavfall, med den største er USA, som produserer opptil 42 millioner tonn per år, fulgt av Storbritannia, Sør-Korea og Tyskland.

Tidligere denne måneden kunngjorde statsministeren at forbruket av plastposer er redusert med 43 % de siste 3 årene. Den thailandske regjeringen har også lagt ut et veikart for å håndtere plastavfall og har gitt mandat at all import av plastavfall fra andre land blir forbudt innen 2025.

Thailands forurensningsmyndigheter har tidligere lagt et veikart for plastavfallshåndtering mellom 2018 og 2030. Et av målene er å redusere bruken av engangsplast og å ta i bruk en sirkulær økonomimodell for plast.

– Jeg tror at avfallshåndtering er veldig viktig, sier Manoch. – I noen landlige områder er måten de kvitter seg med søppel på, for eksempel ved å begrave det, egentlig ikke riktig. Å begrave søppel er sløsing med landområder, og hvis vi fortsetter å begrave store mengder søppel, spesielt de typer søppel som brytes ned veldig sakte eller ikke i det hele tatt, vil det være skadelig for miljøet.

Til tross for løsninger på myndighetsnivå, krever reduksjon av avfall samarbeid fra alle sektorer, spesielt fra turister, ved å ikke ta med noe i plast til øya.

– Jeg tror vi må kommunisere med folket, fordi regjeringen har jobbet hardt for å fikse problemer med avfallshåndtering, for eksempel ved å forby bruk av plastposer og alt annet relatert til søppel. Jeg tror vi må minne folket på, spesielt i samfunnet vårt, om ikke å bruke produkter som er laget av plast og å bruke biologisk nedbrytbare materialer i stedet.

Av Nad Bunnag, Thai PBS World