Kreative forfalskninger
Flere eksempler viser hvor sofistikert desinformasjonen er blitt:

• Fabrikkerte sitater tilskrevet politikere som aldri har uttalt seg.
• Gjenbrukte bilder, blant annet brannslokkingsfly presentert som «kjemiske våpen» og fugler framstilt som gribber som åt soldater.
• AI-genererte deepfakes, som et manipulert bilde av visestatsminister Phumtham Wechayachai i underdanig posisjon foran Hun Sen.
• Feilmerkede videoer, inkludert opptak fra Nepal som ble utgitt for å vise thailandske demonstrasjoner.

Ifølge Dr. Wasin Panthong fra Thammasat University virker desinformasjonen fordi den retter seg mot bestemte grupper og spiller på eksisterende fordommer. – Tekst, video og bilder kombineres ofte, noe som gjør det vanskelig å tilbakevise, sa han.

Press på journalister
For journalister er utfordringen akutt. – Det som ser sant ut ved middagstid, kan bli benektet om kvelden, fortalte nettredaktør Chutintra Watthanakul fra Thai PBS. Hun understreket at redaksjonen prioriterer nøyaktighet fremfor hastighet, men innrømmet at presset fra både algoritmer og konkurrenter er enormt.

Forumet pekte også på hvordan Kambodsja vinner terreng i det internasjonale narrativet ved å kommunisere raskt og på engelsk, mens Thailand ofte henger etter.

Behov for mediekunnskap
Ekspertene konkluderte med at Thailand trenger sterkere mediekunnskap og høyere profesjonelle standarder i journalistikken. – Hvis fotballfans kan manipuleres til å krangle på nettet, tenk deg to nasjoner som stirrer på hverandre over en spent grense, advarte førsteamanuensis Somkit Phetprasert.

Troverdigheten til både medier og myndigheter står på spill. Dersom ikke sannhet og kildekritikk settes i sentrum, risikerer Thailand å tape neste runde i den digitale informasjonskrigen – uansett hva som skjer på bakken.