De siste ukene har lokale nyhetsoverskrifter vært dominert av klager fra enkelte utenlandske turister som hevder at Thailand er i ferd med å bli for dyrt, samtidig som noen thailendere blir oppfattet som lite vennlige – eller til og med uhøflige – overfor utenlandske turister.

Kjære lesere, mener dere at Thailand er i ferd med å bli et uhøflig samfunn og for dyrt for utenlandske besøkende? Jeg forventer ingen enighet her, men vil påpeke at disse temaene er subjektive og relative.

KRONIKK av Pravit Rojanaphruk, KhaoSod English

Hvis du kommer fra et rikt land som de i Nord-Europa, USA, Japan, Singapore eller til og med Sør-Korea, der gjennomsnittslønnen er flere ganger høyere enn her, mener jeg det er vanskelig å klage. Ja, det er sannsynligvis noe billigere i Ho Chi Minh-byen eller Kathmandu enn i Bangkok, men hvert reisemål har sin egen unike sjarm og appell.

Dersom hovedmålet er å minimere hver eneste dollar, euro eller won som brukes, kan det være verdt å spørre seg hvorfor man ønsker å reise. Dette betyr ikke at Thailand er immun mot prissammenligninger med regionale konkurrenter. Poenget mitt er imidlertid at livet for den gjennomsnittlige arbeiderklasse-thailenderen er hardt nok. Vi kan ikke forvente at lønningene skal presses enda lavere; mange er allerede undersysselsatt eller tjener ikke en reell levelønn som sikrer et grunnleggende, anstendig livsopphold.

Selvsagt kunne Tourism Authority of Thailand (TAT) gjort landet mer attraktivt og konkurransedyktig ved å slå hardere ned på taxisvindel og andre uærlige praksiser, som sjåfører som nekter å bruke taksameter. Dette burde ta mer av tiden og oppmerksomheten til TATs ledelse enn å planlegge den neste kostbare reklamekampanjen.

Selv om Thailand fortsatt er rimelig for mange, er merkevaren «Smilets land» definitivt under press. Fremveksten av digitale nomader og satsing på «premium»-turisme har presset prisene opp i store knutepunkter som Bangkok og Phuket.

TAT bør også være mer lydhør overfor klager fra utenlandske besøkende og ta tak i langvarige problemer, som systemet med doble billettpriser ved offentlige turistattraksjoner. Å løse dette ville bidra langt på vei til å sikre at utenlandske turister ikke føler seg diskriminert eller «utnyttet».

For besøkende som fortsatt mener at Thailand er blitt for dyrt, vil jeg påpeke at dere fortsatt har muligheten til å spise som en lokal – for ikke mer enn en norsk femtilapp for et måltid – og det finnes rikelig med rimelige overnattingsalternativer dersom man ikke er altfor kresen.

På den annen side kan ikke TAT og myndighetene hvile på laurbærene eller være selvtilfredse med over 30 millioner besøkende i året; de må kontinuerlig søke måter å gjøre Thailand mer attraktivt og unikt på – og tilby god valuta for pengene, så å si.

Når det gjelder spørsmålet om thaiene er blitt mindre gjestfrie, eller til og med uhøflige verter, er min følelse at den yngre generasjonen ofte er mer opptatt av sine egne daglige gjøremål. Ta pendlere på BTS Skytrain og MRT som eksempel. Det er blitt vanligere å se unge thailandske voksne som ikke tilbyr setet sitt til eldre, skrøpelige personer eller små barn. Dette er ikke rettet spesifikt mot utlendinger.

Dette ser ut til å være en bredere trend, og jeg lurer på om en offentlig kampanje som oppmuntrer folk til å være mer hjelpsomme og gjestfrie overfor dem som trenger det – både utlendinger og thailendere – kunne bidra til å snu utviklingen.

Som en som har hatt privilegiet av å reise ganske mye, er det verdt å minne oss selv på at vi bør behandle utenlandske besøkende slik vi selv håper å bli behandlet når vi er bortkomne eller trenger grunnleggende hjelp eller høflighet i utlandet.

Til syvende og sist handler dette ikke om å tekkes utenlandske turister; det handler om å gjøre Thailand til et mer gjestfritt og omsorgsfullt samfunn – ikke bare for besøkende, men også for thailendere som sliter, som de hjemløse i Bangkok og andre steder.

La oss ikke gå gjennom hverdagen uten å legge merke til behovene til fremmede vi møter, enten de er utlendinger eller thaier. Å være en bedre vert er uløselig knyttet til å utvikle et vennligere og mer omsorgsfullt samfunn. Jeg er sikker på at det finnes rom for forbedring.

Til de som har hatt forferdelige opplevelser i Thailand: Jeg beklager det. Basert på mine egne erfaringer fra utlandet vil jeg likevel minne om at mange år fra nå, når mye av reisen har blitt uklar eller glemt, vil dere fortsatt ha en historie eller to å hente frem og dele med andre – kanskje til og med for å underholde dem.