Uttalelsen, publisert av den kinesiske ambassaden i Bangkok, kommer etter at The New York Times antydet at kinesisk militærstøtte kunne undergrave Beijings rolle som fredsmegler i Sørøst-Asia.

Ambassaden: – Falske nyheter
Ambassaden slo fast at «Kina har ikke sendt noe militært utstyr til Kambodsja for bruk i grensekonflikten», og pekte på at alt utstyr i kambodsjansk eie stammer fra tidligere samarbeidsprosjekter.

Beijing understreket at landet «ikke har noen egeninteresse» i konflikten og støtter ASEANs politiske prosess. «Vi oppfordrer de relevante partene til å gjøre mer for å dempe situasjonen … i stedet for å spre falske nyheter og oppmuntre til kaos,» het det i uttalelsen.

Thailandske myndigheter: – Ingen nye leveranser
Thailands forsvarsminister, general Nattaphon Nakpanit, bekreftet at kinesiske våpenleveranser til Kambodsja ligger tilbake i tid, før dagens sammenstøt. – Hvis det oppstår spenninger som nå, er jeg sikker på at Kina vil håndtere saken med forsiktighet, sa han.

Han viste til at thailandsk etterretning ikke har avdekket ferske leveranser, men innrømmet at kinesisk utstyr kan ha blitt liggende igjen i Kambodsja etter militærøvelser.

Utenriksminister Sihasak Phuangketkeow inntok en avmålt linje og sa han ville avklare direkte med Beijing. – Forsvarssamarbeid mellom land er vanlig og betyr ikke nødvendigvis støtte til aggresjon, påpekte han.

Ream-basen forsterker mistilliten
Spekulasjonene forsterkes av Kinas militære tilstedeværelse i Kambodsja. I april ble Ream marinebase, renovert med kinesisk støtte, innviet med stor seremoni. Bilder av et kinesisk krigsskip som la til kai der har blitt stående som et symbol på Beijings voksende innflytelse i regionen.

USA har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at basen kan gi Kina en strategisk utkikkspost i Thailandbukta, noe Beijing avviser.

Eksperter: «Historien gjentar seg»
Konflikten ved grensen har dype røtter. Stridigheter om området rundt tempelruinene i Preah Vihear har tidligere ført til væpnede sammenstøt, senest i 2011, da både Thailand og Kambodsja brukte tungt artilleri. Den gang ble kinesiske våpenleveranser også trukket inn i diskusjonen.

– Det vi ser nå er et ekko av 2011-konflikten. Da ble Kina også beskyldt for å forsyne Kambodsja med våpen, men landet presenterte seg samtidig som en aktør for stabilitet. Dilemmaet er at Beijing er Kambodsjas næreste strategiske partner, men samtidig ønsker å fremstå som nøytral i ASEAN, sier dr. Pavin Chachavalpongpun, statsviter ved Kyoto University.

Ifølge Pavin kan ryktene om kinesiske leveranser være like mye et uttrykk for regional mistillit som for faktiske forsyninger. – Det er et geopolitisk spill der narrativet er like viktig som realitetene.

Kina mellom stormakt og megler
Kina har de siste årene posisjonert seg som en nøkkelaktør i Sørøst-Asia, i konkurranse med USA. Kambodsja regnes som en av Beijings mest lojale partnere, og samarbeidet om infrastruktur, militærøvelser og lån har gjort Phnom Penh stadig mer avhengig av Kina.

Samtidig har Beijing tett kontakt med Thailand, særlig økonomisk. Analytikere peker på at Kina derfor balanserer på en tynn linje: For sterke bindinger til Kambodsja kan sette forholdet til Thailand i fare, men distanse til Phnom Penh kan svekke Kinas innflytelse.

– Kinas troverdighet som regional fredsmegler står på spill. Dersom rapportene om våpenleveranser får feste, vil det bli vanskeligere for Beijing å fremstå som en nøytral aktør i ASEAN, sier Catharin Dalpino, tidligere amerikansk diplomat og Asia-ekspert.

Veien videre
Mens diplomatiske ordvekslinger pågår, fortsetter sammenstøtene langs grensen. Både sivile og militære tap er rapportert de siste ukene. ASEAN-landene har kalt inn til møter, men en varig våpenhvile virker foreløpig fjern.

For Kina blir spørsmålet om det klarer å kombinere to roller: som Kambodsjas næreste støttespiller og som påstått nøytral fredsmegler i Sørøst-Asia. Utfallet kan få konsekvenser langt utover grensene mellom Thailand og Kambodsja – og bli en test på Beijings diplomatiske ambisjoner i regionen.