Bruker droner og grønn kjemi mot vannhyasinter
06.07.2026, 09:16
Et nytt ugressmiddel utviklet av thailandske myndigheter skal knuse landets vedvarende vannhyasint-problem – med langt mindre kjemikalier, kraftig lavere kostnader og droner som når fram dit maskinene stopper.
Vannhyasinten har i årevis vært et hodebry for Thailands vannforvaltning. Den tetter igjen kanaler, svekker avrenningen og driver opp vedlikeholdskostnadene i vanningsnettet. Nå mener Royal Irrigation Department (RID) å ha funnet et svar som er både billigere og mer skånsomt for miljøet.
Løsningen heter Sor Wor Phor 62-RID 1 – et ugressmiddel som ifølge myndighetene ikke bare fjerner vannhyasinten, men også kutter kjemikaliebruken kraftig og verner om den økologiske balansen i vannveiene, skriver The Nation,
Fra «mer kjemi» til «smartere kjemi»
Tradisjonelle metoder – arbeidere med håndmakt, tunge maskiner og ugressbåter – har ikke klart å holde tritt med spredningen, særlig i trange kanaler, under broer og i blindsoner der utstyret ikke kommer til.
– Vi utvikler ikke et ugressmiddel. Vi utvikler et vannforvaltningsverktøy som reduserer kjemikaliebruk og verner om økologisk balanse, sier Thanyalak Taebanphakul, forsker og divisjonsdirektør ved RID.
Tidligere krevde bekjempelse med virkestoffet 2,4-D alene store mengder kjemikalier, noe som skapte bekymring for rester i miljøet. Forskerne snudde derfor tankegangen fra å bruke mer til å bruke mer presist.
Slår ugresset ut helt ned til røttene
Nøkkelen ligger i en synergieffekt mellom 2,4-D og 1,8-cineol – bedre kjent som eukalyptusolje. Glyserin tilsettes for at middelet skal feste seg bedre på bladene, noe som kutter den regnfrie perioden fra rundt fem timer til under én.
Tidligere krevde bekjempelse med virkestoffet 2,4-D alene store mengder kjemikalier, noe som skapte bekymring for rester i miljøet. Forskerne snudde derfor tankegangen fra å bruke mer til å bruke mer presist.
Slår ugresset ut helt ned til røttene
Nøkkelen ligger i en synergieffekt mellom 2,4-D og 1,8-cineol – bedre kjent som eukalyptusolje. Glyserin tilsettes for at middelet skal feste seg bedre på bladene, noe som kutter den regnfrie perioden fra rundt fem timer til under én.
Eukalyptusoljen hjelper virkestoffet med å trenge inn i plantens transportsystem og nå helt ned til skudd og stoloner – der vannhyasinten formerer seg. Der mange vanlige ugressmidler bare svir av det som stikker over vannflaten og lar planten vokse tilbake, angriper det nye middelet roten av problemet.
Resultatet: mengden 2,4-D kan kuttes fra rundt 1 000 gram til bare 125 gram per rai, samtidig som effekten blir sterkere.
Dør sakte – med vilje
I laboratoriet tørket vannhyasinten inn på sju til 14 dager. I felt tar det derimot 45 til 60 dager før plantene kollapser. Det er helt bevisst, ifølge RID: en langsom nedbrytning hindrer at store mengder biomasse råtner samtidig og tapper vannet for oksygen.
Myndighetene sprøyter derfor utvalgte områder gradvis, ikke alt på én gang.
– Målet er ikke å få vannhyasinten til å dø så raskt som mulig. Den må dø uten å skade kvaliteten på vannkildene, sier Thanyalak.
Overvåking av vannkvalitet, jord- og vannprøver viser ifølge RID at stoffene brytes ned naturlig uten å hope seg opp, og at verken pH, ledningsevne eller livet i vannet ble påvirket negativt.
Kutter kostnadene med over 60 prosent
Middelet er også en budsjettvinner. Ifølge RID koster manuell sprøyting i snitt 840 baht per rai – rundt 74 prosent lavere enn tradisjonelle metoder. Sprøyting fra båt koster 1 050 baht (68 prosent lavere), mens dronesprøyting ligger på 1 160 baht per rai, en besparelse på om lag 64 prosent.
Dronene koster litt mer enn håndarbeid, men når fram til trange kanaler, områder under broer og blindsoner der maskinene aldri kommer. De sprøyter mer presist, bruker mindre kjemikalier og skåner arbeiderne for eksponering.
Landsdekkende utrulling
Etter vellykkede forsøk i regionene 1 til 17 trapper RID nå opp. I regnskapsåret 2026 er målet å produsere mer enn 35 000 liter, og i 2027 over 100 000 liter – nok til å dekke alle 17 regionale vanningskontorer.
På lengre sikt ser myndighetene for seg å bruke samme prinsipp mot andre vannplanter som kjempemimosa og vannsalat, og å koble droner, kunstig intelligens og luftbilder sammen i et system for «smart vanning» som kan analysere ugresstetthet og overvåke vannkvalitet i sanntid.
Midt i klimaendringer og stigende forvaltningskostnader kan innovasjonen bli en modell for moderne bekjempelse av vannplanter, mener RID – en løsning som både kutter kostnader og kjemikaliebruk og verner om vannmiljøet.
Resultatet: mengden 2,4-D kan kuttes fra rundt 1 000 gram til bare 125 gram per rai, samtidig som effekten blir sterkere.
Dør sakte – med vilje
I laboratoriet tørket vannhyasinten inn på sju til 14 dager. I felt tar det derimot 45 til 60 dager før plantene kollapser. Det er helt bevisst, ifølge RID: en langsom nedbrytning hindrer at store mengder biomasse råtner samtidig og tapper vannet for oksygen.
Myndighetene sprøyter derfor utvalgte områder gradvis, ikke alt på én gang.
– Målet er ikke å få vannhyasinten til å dø så raskt som mulig. Den må dø uten å skade kvaliteten på vannkildene, sier Thanyalak.
Overvåking av vannkvalitet, jord- og vannprøver viser ifølge RID at stoffene brytes ned naturlig uten å hope seg opp, og at verken pH, ledningsevne eller livet i vannet ble påvirket negativt.
Kutter kostnadene med over 60 prosent
Middelet er også en budsjettvinner. Ifølge RID koster manuell sprøyting i snitt 840 baht per rai – rundt 74 prosent lavere enn tradisjonelle metoder. Sprøyting fra båt koster 1 050 baht (68 prosent lavere), mens dronesprøyting ligger på 1 160 baht per rai, en besparelse på om lag 64 prosent.
Dronene koster litt mer enn håndarbeid, men når fram til trange kanaler, områder under broer og blindsoner der maskinene aldri kommer. De sprøyter mer presist, bruker mindre kjemikalier og skåner arbeiderne for eksponering.
Landsdekkende utrulling
Etter vellykkede forsøk i regionene 1 til 17 trapper RID nå opp. I regnskapsåret 2026 er målet å produsere mer enn 35 000 liter, og i 2027 over 100 000 liter – nok til å dekke alle 17 regionale vanningskontorer.
På lengre sikt ser myndighetene for seg å bruke samme prinsipp mot andre vannplanter som kjempemimosa og vannsalat, og å koble droner, kunstig intelligens og luftbilder sammen i et system for «smart vanning» som kan analysere ugresstetthet og overvåke vannkvalitet i sanntid.
Midt i klimaendringer og stigende forvaltningskostnader kan innovasjonen bli en modell for moderne bekjempelse av vannplanter, mener RID – en løsning som både kutter kostnader og kjemikaliebruk og verner om vannmiljøet.
Forsinket eller innstilt flyvning? Få opptil 600 euro!